Julebord leker jobb: Et opplegg som samler

Når bordplasseringen er ferdig og musikken er på, er det lett at julebordet på jobb deler seg i de samme småpratgruppene som ellers. Med julebord leker jobb kan du få folk fra ulike avdelinger til å møtes uten at noen må opptre, dele noe privat eller konkurrere om oppmerksomheten. Her følger du Lene, som skal arrangere for 34 kollegaer: fra den første velkomsten til desserten. Du får et tidsatt opplegg, konkrete spørsmål, formuleringer som gjør det lett å bli med og en plan for når stemningen blir litt stille.

Scenarioet: Julebord for 34 kollegaer

Lene organiserer julebord for 34 ansatte i et lite konsulentselskap. Fem er nyansatte, seks jobber mest hjemmefra, og resten kjenner hverandre godt nok til at de ofte havner ved de samme personene. Middagen starter klokken 18.15, og selskapet har et eget rom på restauranten fram til 21.00.

Målet hennes er ikke å få alle til å bli bestevenner på én kveld. Målet er mer jordnært: at hver deltaker har minst én god samtale med en kollega de vanligvis ikke snakker så mye med, og at ingen sitter igjen med følelsen av å ha blitt presset inn i en lek.

Dette er planen hennes:

Det viktigste valget er ikke selve spørsmålet. Det er tempoet. På jobbfester blir det ofte ubehagelig når arrangøren leser opp et spørsmål, forventer svar med én gang og fyller pausen selv. Gi heller folk 20–30 sekunder til å tenke. Den lille pausen gjør at flere tør å si noe enn den mest avanserte konkurransen gjør.

Før du setter i gang med julebord leker jobb

Dagen før legger Lene ikke ut en stor aktivitetsplan i felleskanalen. Hun skriver bare at det blir noen korte samtalekort for dem som vil bli bedre kjent, og at det alltid er lov å stå over. Da vet de introverte hva som venter, uten at leken blir gjort til et stort nummer.

Hun velger spørsmål etter hvor mye personlig risiko de krever. Før maten passer det med lett gjenkjennelige temaer. Ved middagsbordet kan spørsmålene bli litt varmere. Etter desserten kan de være mer lekne igjen. Det er en bedre rekkefølge enn å starte med et spørsmål som får folk til å lete etter noe klokt å si.

Tre av kortene Lene har klare, kommer fra Samtalekort:

• Fra Julefrokost-kortstokken: “Hva er din favorittjuletradisjon?”
• Fra Kollega-kortstokken: “Hva er en liten ting som gjør arbeidsdagen din bedre?”
• Fra Enten-eller-kortstokken: “Ville du heller hatt tre dagers helg eller seks timers arbeidsdag?”

Du kan åpne julebordskortene på telefonen og trekke ett kort om gangen. For et arbeidsmiljø der folk kjenner hverandre i ulik grad, er det smart å ha en blanding av juletemaer, hverdagslige spørsmål og ufarlige dilemmaer.

Lene fordeler også plassene med hensikt. Hun setter ikke hele økonomiavdelingen ved ett bord og hele salgsteamet ved et annet. Hvert bord får én eller to personer som kjenner stedet og rutinen, og minst én de ikke jobber tett med. Det gjør samtalen tryggere uten at det ser ut som teambuilding.

Klokken 17.30: Få samtalen i gang uten å sette noen på scenen

Når de første kommer, gir Lene en enkel beskjed: Finn to eller tre andre som ikke jobber med det samme som deg til daglig. Trekk ett kort. Alle svarer kort, og den som trakk kortet, stiller ett oppfølgingsspørsmål. Etter fire minutter kan gruppene blandes.

Hun bruker to runder. Det er nok til at rommet får lyd, men kort nok til at ingen rekker å føle seg fanget. Spørsmålene er bevisst konkrete: favorittjuletradisjon, beste vintermat eller noe lite som gjør en vanlig arbeidsdag bedre.

En samtale kan høres slik ut:

Mina trekker spørsmålet om en liten ting som gjør arbeidsdagen bedre. Hun svarer at hun liker den første kaffekoppen før innboksen åpnes. Arild følger opp med “Hva gjør du for å få den pausen når det er hektisk?” Plutselig snakker de om arbeidsvaner, ikke bare om været, og begge har noe de kan bygge videre på senere på kvelden.

Legg merke til oppfølgingsspørsmålet. Et kort er ikke en eksamen med ett riktig svar. Det er en inngang. Den som svarer, skal ikke levere en morsom historie. Den som lytter, har en enkel oppgave: spørre videre om én detalj.

Trenger du flere trygge åpnere til denne delen av kvelden, kan du hente idéer fra isbrytere på arbeidsplassen. Velg helst aktiviteter der alle snakker i små grupper før noen eventuelt sier noe i plenum.

Klokken 18.15: La kortene ligge mellom rettene

Ved middagen legger Lene ett kort med forsiden ned på hvert bord. Hun ber ikke bordene om å presentere svarene sine etterpå. Det er avgjørende. Så snart et bord må rapportere tilbake til resten av rommet, begynner folk å formulere seg for publikum i stedet for å snakke med hverandre.

Når hovedretten er ryddet, sier hun: Trekk kortet hvis dere har lyst. Gi alle rundt bordet plass til å svare, og bruk maks åtte minutter. På et bord med fem personer betyr det omtrent ett minutt hver, inkludert små latterutbrudd og oppfølginger.

Her fungerer spørsmål som sier noe om preferanser og erfaringer, uten å be om private avsløringer. Samtalekort for kollegaer passer særlig godt her fordi de åpner for å forstå hvordan andre liker å samarbeide, uten at samtalen blir en medarbeidersamtale.

Lene har skrevet en setning på det lille bordkortet: “Du kan alltid hoppe over et spørsmål uten å forklare hvorfor.” Det virker kanskje overforsiktig, men det har en praktisk effekt. Når retten til å stå over er tydelig, trenger nesten ingen å bruke den. Folk deltar fordi de opplever kontroll.

Ved bord seks svarer Jamal at den beste juletradisjonen hans er å gå en lang tur før middag. Nora spør om han har en fast rute. Det ender i tips om turer i nærområdet, og en kollega ved siden av inviterer seg selv med på en søndagstur i januar. Det er slik et godt kort virker: Det skaper en konkret bro til en samtale etter julebordet.

Julebord leker jobb etter middagen

Klokken 19.35 er stemningen løsere. Nå flytter Lene alle vekk fra stolene i et kvarter. Hun bruker en enkel enten-eller-runde: Hun leser opp et dilemma, og deltakerne stiller seg mot den siden av rommet som passer dem best. De får prate med dem som valgte det samme, før neste spørsmål kommer.

Her bruker hun enten-eller-kortene. De fungerer fordi ingen må forklare valget sitt langt. Et nikk, et smil eller én setning er nok. De som vil prate videre, gjør det. De som heller vil observere, kan stå litt på siden uten å stikke seg ut.

Lene velger tre dilemmaer, ikke ti. For mange spørsmål får runden til å føles som en oppgave. Tre gir variasjon og lar folk huske det som faktisk ble sagt.

1. Start med et ufarlig valg knyttet til årstid, mat eller ferie.
2. Ta ett valg som berører arbeidsrytme, som lang helg eller kortere dager.
3. Avslutt med noe tullete, som å velge mellom å alltid høre den samme julesangen eller aldri høre julemusikk igjen.

Etter tredje dilemma sier Lene ingenting mer om opplegget. Hun lar folk gå tilbake til desserten med samtalen de allerede er i. Det er en detalj som ofte blir oversett: Den beste avslutningen på en julebordlek er ikke applaus. Det er at leken glir over i vanlig prat uten at noen merker skiftet.

Hvis dere ønsker mer struktur en annen gang, kan dere også bruke teambuildingøvelser for kommunikasjon. På julebordet bør øvelsen likevel være kortere og lettere enn i arbeidstiden.

Når noen ikke vil delta

Lene ser at to personer blir stående ved baren under den stående runden. Hun går ikke bort for å overtale dem. I stedet sier hun til hele rommet at det er helt fint å hente dessert, prate videre eller bare se på. Dermed slipper de å bli markert som dem som ikke deltar.

Hvis et bord blir stille, kan verten bruke én av disse setningene:

• “Vi kan la den ligge og trekke et nytt kort.”
• “Det holder med ett ord hvis dere vil svare kort.”
• “Hva tenker den som ikke har sagt noe ennå, hvis du har lyst?”
• “La oss gå videre til neste person uten at noen må forklare mer.”

Den tredje formuleringen bør brukes med varsomhet. Inviter, ikke pek ut. Se opp, smil og la det være rom for et enkelt nei. Dette er særlig viktig når det er alkohol til stede eller når gruppen består av ledere og ansatte med ulike roller.

Et godt julebordopplegg tåler at bare halvparten deltar aktivt i én runde. Målet er ikke hundre prosent oppmøte i leken. Målet er at folk får flere naturlige samtaler enn de ville fått uten.

Ofte stilte spørsmål om julebord leker jobb

Hva er en god julebordlek på jobb?

En god julebordlek på jobb er kort, enkel å forklare og frivillig å delta i. Samtalekort, en rolig enten-eller-runde eller en liten quiz ved bordet fungerer ofte bedre enn leker der noen må opptre alene. Velg temaer alle kan forholde seg til, uavhengig av alder, avdeling og hvor lenge de har jobbet der.

Hvor mange julebordleker bør vi ha?

For de fleste grupper holder det med to eller tre korte innslag gjennom kvelden. Regn med 10–15 minutter ved ankomst, ett spørsmål ved middagsbordet og eventuelt 15 minutter etter maten. Når aktivitetene er korte, oppleves de som en gave til stemningen i stedet for et program som tar over festen.

Hvilke julebord leker passer for nye kollegaer?

Velg spørsmål om tradisjoner, hverdagsgleder, mat, fritid og enkle dilemmaer. Unngå interne referanser, spørsmål om tidligere jobber som kan føles private, og leker der folk må gjette ting om hverandre. Små grupper på tre til fem personer gjør det enklere for nye ansatte å komme inn i samtalen uten å måtte ta ordet foran alle.

Hvordan gjør vi julebordleker inkluderende?

Gjør det tydelig at det er lov å stå over, og ikke krev begrunnelser. Unngå aktiviteter som baserer seg på alkohol, fysisk kontakt eller at alle har like juletradisjoner. Ha gjerne et alkoholfritt alternativ i hånden under oppvarmingen, og velg spørsmål som også fungerer for dem som ikke feirer jul eller ikke ønsker å dele personlige historier.

Kan vi bruke samtalekort som julebordunderholdning uten alkohol?

Ja. Kort fungerer godt uten alkohol fordi de gir en konkret grunn til å starte en samtale. Faktisk blir svarene ofte bedre når tempoet er roligere og alle husker dem dagen etter. Legg kortene fram ved velkomsten eller mellom rettene, og la folk velge hvor mye de vil delta.

Gjør klart til neste julebord

Åpne kortene før gjestene kommer, velg tolv spørsmål og sorter dem i lett, litt personlig og lekent. Da har du et opplegg som følger kveldens naturlige rytme, uten at du må improvisere foran kollegaene. Prøv Samtalekort på neste julebord og gi folk en enklere vei inn i de samtalene de faktisk husker etterpå.